På denne dagen i fjor hadde du nøyaktig
seks dager igjen å leve.
Vi gikk over isen, det var blankt og blått
og alt gikk forover.
Du snudde deg og kysset meg.
Det overrasket meg alltid at den lange nesen din
ikke var i veien.
Alt passet perfekt.
Jeg gikk bak deg, nøt de grasiøse beina,
du gled fremover.
Du var min.
Vi skulle gå sammen hjem.
Ligge i hver vår grop eller to i samme,
glede oss over takras og snart vår
rett utenfor dynekanten.
Det regner ikke lenger.
Denne fryktens mars renner ikke bort,
men tørker i ny sol.
Alle gleder seg, henrykkes over kvitter og spirer.
Jeg sørger ikke mer, men gråter gropen din full.
Iben Sandemoses Da du forsvant handler om å brått miste sin aller Kjæreste. Om å møte det nye livet alene, og om å holde seg fast når parketten revner og sorgbølger braser innover. Men også om det nye, fine som langsomt oppstår. Boka er illustrert av forfatteren.