Årets festival på Lillehammer markerte Norsk Litteraturfestivals 20 års jubileum. Den friske, sterke og vitale jubilanten, fikk i sin vorden navnet Sigrid Undset-dagene og så dagens lys på fantastiske Nansenskolen, som fortsatt spiller en viktig rolle i festivalens mangfoldige liv.
Fra seminar om Sigrid Undset til Nordens største litteraturfestival
Fra første stund var arrangementet en suksess, og både festivalen og suksessen har vokst fra år til år. Men knapt noen hadde vel forestilt seg at det som startet som et seminar om Sigrid Undset skulle ende som Nordens største litterære festival, og bli attraktiv for Nobel-prisvinnere og andre litterære celebriteter fra store deler av verden. For egen del har jeg vært heldig å få med meg minnerike «festivale» opplevelser for livet. Og knyttet bånd både til byen og mennesker jeg har møtt.
Favner videre og rommer mer
Lenge hadde festivalen et årlig tema. Slik er det ikke lenger, noe som gjøre at hver festival videre og rommer mer, og gir et kjernetema som ytringsfrihet en selvfølgelig, fast plass. I år kunne festivalsjef Marit Borkenhagen og hennes lille stab lokke med imponerende 200+ arrangementer. Åpningsforestillingen i Maihaugsalen var som alltid innholdsrik. En skinnegående og opplagt kronprinsesse holdt åpningstalen, før festivalens kinesiske gjester tok scenen, med både akrobatikk, poesi og opera. Og så må selvsagt Knut Buen og den samspillende kinesiske musikeren nevnes. Og Poesibilen (selvsagt i politibilfarger), som dukket opp på scenen, med både parkerings- og fartsbøker i hanskerommet! Morsomt!
Kronprinsesse Mette-Marit med festivalsjef Marit Borkenhagen i bakgrunnen. Foto: Lillehammer Litteraturfestival
Spennende litterære gjester fra gårsdagens, dagens og morgendagens Kina
I tillegg til de kinesiske forfatterne som hadde tatt turen til Lillehammer, rommet gruppen også dansere og musikere. Av forfattere må nevnes Xi Chuan og Bei Dao, to av Kinas mest sentrale samtidspoeter. Bei Dao holdt blant annet årets hovedforedrag på Lillehammer bibliotek. Eksilforfatteren Xue Xinrans bor i Storbritannia, og har i sine bøker gitt stemme til vanlige kinesere. Mens tegneserieskaper Xueting Yang bor i Oslo, der hun er student ved Kunsthøgskolen. Bildene nedenfor viser fra venstre Xueting Yang, Xi Chuan og Bei Dao. Foto: Lillehammer Litteraturfestival.
Foredrag til hjernens og hjertets fryd
Foredragsholdere det var verdt å låne øret til, sto i kø på ulike scener, og det var bare å løpe i regnet fra den ene til den andre; en lystbetont øvelse opplevelsene tatt i betraktning. Kjartan Fløgstad bød med sitt foredrag Litterær blandingsøkonomi – litteraturens plass i den kritiske offentlighet, på en skarp kritikk av kommersialiseringen i norsk bokbransje, og en innsiktsfull og underholdende gjennomgang av bransjens siste 50 år, siden innkjøpsordningen så dagens lys i 1965 og markerte et viktig hamskifte for norsk skjønnlitteratur. Å skrive ut fra historien var forfatter Ingrid Storholms bidrag; Imponerende om researchen og forarbeidet til hennes kritikerroste historiske roman Her lå Tirpitz. Å skrive ut fra hverdagen var tittelen på Brageprisvinner Ingvild H. Rishøis foredrag om hva som inspirerer henne, og hvordan hun lykkes i å skrive med så stor empati og innsikt. Forlagets Anders Heger holdt årets folketale, Det frie ord, med utgangspunkt i spørsmålet: Kan ytringsfrihet kalles den grunnleggende menneskeretten? Verdt å nevne er også programposten Lyn-forelesninger, knyttet til lanseringen av Bokvennens antologi Forfatterforelesningar – F2. Tre forfattere var tildelt 20 minutter hver til å fremføre sine bidrag, Vigdis Hjorth, Bjørn Sortland og Torstein Bugge Høverstad. De to mannlige forfatterne hadde forkortet sine essays, mens Vigdis valgte å fremføre hele sitt, for øvrig om plagiat-beskyldninger, i et imponerende tempo – og tilsynelatende uten å trekke pusten en eneste gang i løpet av den tilmålte tid. Og sist, men ikke minst må vår egen Amalie Kasin Lerstang med. Som vinner av Vesaas debutantpris, delte hun sine tanker om litteratur – og litt av hvert annet, i sitt bidrag til Vesaas-foredraget.
Vigdis Hjorth leser med innlevelse og på inn- og utpust i hurtigtogsfart fra antologien F2. Foto: Anne Østgaard
Bokvennens antologi Forfatterforelesningane – F2 med mange spennende bidrag og bidragsytere, ble lansert på Nansenskolen under årets festival. Foto: Anne Østgaard
Amalie Kasin Lerstang debuterte i fjor med den kritikerroste og prisbelønte romanen Europa. Foto: Synne Øverland Knudsen
Bjørnsonforelesningen: Hva er en bok?
75 år gammel fremstår Margaret Atwood forfriskende ung og vital. I tillegg til å være kunnskapsrik, reflektert, fremoverlent, men også klokt tilbakeskuende, er damen både selvironisk og vittig. Å høre henne var en fornøyelse. I tillegg til en gjennomgang av bokens historie og spennende tanker rundt hva som gjøre en bok til en bok, stilte og besvarte hun spørsmål som: Hvordan skapes møtet mellom forfatter, bok og leser? Og hvordan vil dette møtet se ut i fremtiden? Og hun imponerte sitt norske publikum særlig da hun brukte Rune Gokstad og Øystein Baches (Knut Nærums idè og tekst!) geniale sketsj, Helpdesk i middelalderen, som en av sine mange referanser. Inger Gjelsvik, som har oversatt mange av Atwoods bøker til norsk, og kjenner hennes forfatterskap inngående, og ga tilhørerne en grundig og interessant innføring i forfatterens liv og verk i forkant av Atwoods forelesning. Vi møtte Atwood igjen i interessante samtaler, blant annet med vår forfattere Simen Ekern og med Klassekampens Karin Haugen.
Kanadiske Margaret Atwood har skrevet mer en 40 bøker. I tillegg er hun en ivrig samfunnsdebattant, opptatt av natur, klima, teknologi og vitenskap. Foto: Lillehammer litteraturfestival
Forfattermøter og andre samtaler
Om å leve videre var tittelen på en klok og reflektert samtalen mellom forfatterne Alf Kjetil Walgermo og Aasne Linnestå. Begge har skrevet sterke ungdomsromaner om å miste noen nære og om måter å håndtere sorgen på. I Walgermos bok Kjære søster, møter vi tenåringsjenta Eli Anne, som har mistet sin lillesøster i en ulykke, mens Linnstås jevngamle hovedperson Tale, opplever at moren tar livet sitt i boken Mamma er et annet sted.
Aasne Linnestå og Alf Kjetil Walgermo i samtale med Ane Nydal på LIllehammer bibliotek. Foto: Anne Østgaard
Interessant var også forfattermøtet mellom de to unge suksessforfatterne Lena Anderson og Kjersti Annesdatter Skomsvold på Litterær festaften i Maihaugsalen, der Vigdis Hjorth for øvrig holdt en svært underholdende tale – ikke uventet! Og Mathias Eick Trio spilte oss inn i maikvelden i kjent stil. Under tittelen Jakten på fellesskapet ble det under festivalen også arrangert en samtale mellom just nevnte Vigdis og vår tidligere omtalte debutant Amalie (Kasin Lerstang), om den priviligerte norske borgers samfunnsansvar overfor dårlig stilte. Et tema som de begge gransker i sine fjorårsromaner, henholdsvis Et norsk hus og Europa. Samtalen bød på reflekterte synspunkter og inspirert tankegods, men ble dessverre forstyrret av en programleder som ustanselig «glispet» og lo, tilsynelatende umotivert og i kontrast til alvoret i tematikken. Jeg vil også nevne arrangementet Menn med makt, som tok utgangspunkt i DNs populære spalte På nattbordet. Ikke uventet ble dette en både underholdende, opplysende og tankevekkende samtale mellom Ingebrikt Steen Jensen og DNs Bjørn Gabrielsen, under intelligent og blid ledelse av Cathrine Sandnes.
En, som alltid, opplagt Cathrine Sandnes i underholdende samtale med to kunnskapsrike og humoristiske karer, Ingebrikt Steen Jensen og Bjørn Gabrielsen.
Hamsuns Pan som stumfilm
Norsk film gjør seg bemerket i inn- og utland for tiden, men kan også vise til betydelige og interessante produksjoner i filmens barndom. Mang en roman har fått nytt liv på lerretet, og allerede i 1922 ble Hamsuns roman Pan filmatisert. Under festivalen var jeg heldig å få se stumfilmen med samme navn, av Harald Schwenzen, som i sin tid ble spilt inn i Vesterålen og i Algerie. Den inneholder både spektakulære bilder av naturlandskap og finstemte rolleprestasjoner fra flere av datidens største norske skuespillere. Men enkelte scener fremstår naturlig nok som ufrivillig komiske og kuriøse, tiden og mediet tatt i betraktning. Uansett er dette en uvanlig film og et dynamisk og moderne verk som er vel verdt å se. Filmen ble vist med levende musikk fremført av stumfilmpianisten Kjetil Schjander-Luhr, som behersket sjangeren til fullkommenhet. Visningen ble arrangert av Nasjonalbiblioteket.
Stillbilde fra stumfilmen Pan. Foto: Nasjonalbiblioteket
Smakebiter
Dette var noen smakebiter fra hva jeg selv fikk med meg under årets festival. Av forståelige grunner lider man hele tiden valgets kval og må gjøre noen prioriteringer. Selv dro jeg hjem full av inntrykk og avtrykk. Og kjenner en stor takknemlighet over nok en gang å ha fått oppleve rike litterære og sosiale dager på Lillehammer. Takk til alle som har bidratt til at også årets festival ble en suksess tross værgudenes manglende støtte!